Rød, gul og svart – derfor velger barn Belgia
De er ikke det mest kjente laget. De har ikke vunnet VM. Men de har noe annet. En fargesprakende drakt som skiller seg ut. Rød, gul, svart. Belgia. De røde djevlene. I flere år hadde de en gullgenerasjon – De Bruyne, Hazard, Courtois. Den generasjonen er nesten borte nå. Men barna har ikke glemt dem. Og de har fått nye helter. Jérémy Doku, den raske vingen. Kevin De Bruyne, som fortsatt er verdensklasse selv om han er eldre. Barn ser dem. Og de vil ha drakten.
Min niese på ni år har alltid vært glad i farger. Hun liker ikke de kjedelige, ensfargede draktene. Hun vil ha noe som skiller seg ut. En dag så hun Belgias landslagsdrakt på TV. Den røde med gule og svarte detaljer. "Onkel, den er fin!" ropte hun. Hun ville ha en. Ikke med De Bruyne, men med sitt eget navn. "Jeg er ikke De Bruyne", sa hun. "Jeg er Emma." Vi bestilte en drakt. Ikke en original, for prisen var for høy. Men da den kom, tok hun den på med en gang. Hun hadde den på skolen dagen etter. Lærerne trodde det var en ny mote. Nei, det var bare Emma.
Belgia er ikke lenger det laget som alle trodde skulle vinne EM eller VM. De har hatt sine skuffelser. Men barn bryr seg ikke om skuffelser. De bryr seg om øyeblikk. Doku som dribler tre mann. De Bruyne som slår en pasning ingen andre ser. Det er disse øyeblikkene som fester seg. Og drakten er minnet om dem.
En mamma fra Trondheim fortalte at sønnen hennes, åtte år, fikk en belgisk drakt i bursdagsgave. Han hadde sett Doku spille for Manchester City og blitt helt betatt. "Mamma, han er så rask", sa han. Da drakten kom, tok han den på med en gang. Han ville ikke ta den av resten av dagen. Han sov i den. Han hadde den på til frokost neste morgen. "Mamma, nå er jeg Doku", sa han.
Belgia har også et sterkt kvinnelandslag. Janice Cayman, Tessa Wullaert. De er ikke like kjente som de mannlige stjernene, men de er forbilder. Jenter ser dem. De ser at fotball er for alle. De vil ha den samme drakten. Ikke en rosa versjon. Den røde. Med de gule og svarte detaljene. Samme stolthet.
En far fra Bergen kjøpte en belgisk drakt til sønnen sin med "De Bruyne" på ryggen. Sønnen hadde sett en video der De Bruyne slo en fantompasning. "Pappa, han er en magiker", sa han. Da drakten kom, tok han den på og gikk til speilet. Han så på seg selv i flere minutter. Så snudde han seg og sa: "Nå skal jeg også lære meg å slike pasninger."
Belgia er et lite land i fotballverdenen. De har ikke de største stjernene lenger. Men de har noe annet. De har en identitet. En drakt som ingen andre har. Barn som velger Belgia, velger noe annerledes. De er ikke en del av flokken som heier på England eller Tyskland. De har sin egen vei. Og den veien er rød, gul og svart.
Når man søker etter "fotballdrakt barn Belgia", handler det ikke om å kjøpe det dyreste merket. Det handler om å gi barnet en følelse. En følelse av å være spesiell. En følelse av å være en del av noe. Barn vokser. Drakt blir for små. De slites, de revner, de blir flekkete. Det er ikke fornuftig å bruke tusenvis av kroner hver gang. Det er ingen skam i å finne gode alternativer. Barnet blir like glad.
En mamma fra Oslo kjøpte en belgisk drakt til datteren sin med hennes eget navn. Datteren hadde ikke bedt om den engang. Hun ble helt satt ut. "Mamma, denne er min!" Hun tok den på og gikk til speilet. Hun så på navnet sitt på ryggen i flere minutter. Så snudde hun seg og sa: "Nå er jeg klar for landslaget." Den drakten har hun brukt nesten hver dag siden.
Belgia er kanskje ikke det laget som vinner alt. Men de har noe annet. De har stil. De har farger. Og de har Doku. Barna som bærer den belgiske drakten i dag, er en del av en liten, men voksende skare. De er de som tør å være annerledes. De som ikke følger strømmen. Og det er en fin egenskap å ha.
Så når barnet ditt ber om en belgisk drakt – si ja. Du trenger ikke kjøpe den dyreste. Barnet blir like glad. Kanskje gladere. For når de har den røde drakten på seg, med sine farger, sitt eget navn eller Dokus, da er de ikke lenger i Norge. Da er de i Brussel. Da er de på stadion. Da er de en av de røde djevlene. Og i det øyeblikket spiller det ingen rolle hvor drakten kom fra. Det eneste som teller er følelsen. Og den er rød, gul og svart. Og den er deres.
Tags: fotballdrakt barn Belgia
